|
The ultimate Bulldog
bash tour-07
Tekst og Foto. Andrè Stifjell Hangaround Shit Happens mc Finnsnes
Så var dagen endelig kommen, vi skriver søndag 5 Aug. 07.
Wide gliden sto ferdig salet opp med Europa for sine nye hjul.
Dag 1.
Første etappe går fra Grovfjord like utenfor Harstad og til Mo i
Rana og Anvil mc. En rein transport etappe med mye bobiler på tur
hjem fra Nordkapp.
Wide gliden maler som en katt, og jeg ankommer Mo i rana i 7 tiden.
Blir møtt av Frode fra Shit Happens som geleider meg frem til klubb
huset til Anvil.
Fremme på klubben er også samboeren til Frode, Anita, og går det
ikke lang tid før jeg får servert en kald øl i handa. Ubetalelig.
Anvil har hatt fest i helga og har enda gjester som ikke er dratt
enda. Det blir noen pils i baren før vi tar kveld.
Dag 2.
Starter ifra Mo i Rana med litt surt regnvær, men det skal ikke
stoppe oss.
Passerer den nye tunnelen i korgen fjellet og da vi nærmer oss
Mosjøen kommer sola som en rakett. Det blir konge varmt gjennom
Namsskogan, og en kjapp lunsj på Grong er hva vi rekker.
Vi har besluttet å kjøpe en gps som senere skal vise seg å være
uvurderlig.
Vi ringer elektrosalg i Trondheim. De har hva vi ønsker en Garmin
zumo 500 på lager.
Jonny på elektrosalg er service vennlig som få, og tilbyr seg å
legge inn alt av kart vi behøver. I tillegg vil han komme på
butikken etter endt arbeidsdag og vise oss hvordan det fungerer.
Vi ankommer Trondheim i 6 tida i 27 graders varme. Får montert gps
på Frodes sin 2007 Night rod spesial. Takker for fantastisk flott
service og legger oss mot oppdal.
En rask middag på oppdal tar oss ned mot Dombås, og vi tar inn på
Trollstua for en god natt søvn.
Dag 3.
Etter en nydelig frokost er vi sterk og klar og vi drar videre.
Dagens stopp er hos Shuffle mc i Stokke. Vi programmerer gps og
kommer til Oslo i den verste rush trafikken. Vi legger inn et stopp
i Sandvika utenfor Oslo før vi ankommer Stokke.
Blir møtt av gutta som ikke er sene med å servere oss ei nydelig
kald Carlsberg.
Tusen takk for god service. Blir også tid til en liten vask av
syklene. Siste mann på turen Stein Tore ankommer på sin -85 Wide
glide ut på kvelden fra Stavanger, og skal være med på resten av
turen.
Dag 4.
Nydelig sol i Larvik da vi kjører om bord i Colorline som tar oss
til Danmark.
Vi ankommer Danmark kl 15.00 i et forrykende flott vær. Tanker opp i
Frederikshavn, og banker ned gjennom Danmark til vi ankommer
Esbjerg. Brittania hotell er flott, og det går ikke lang tid før en
” lille en” og kald drikke er på plass. Det blir en ”fuktig” kveld
på byen med masse hyggelige piger.
Dag 5.
Rolig dag i Esbjerg, sørger for å sjekke syklene, og sjekker inn på
Havna på Båten som tar oss til England, nærmere bestemt Harwich.
Under tegnede er ikke bygd for særlig bølger, og midt under middagen
om bord tar jeg kveld hehe. For øvrig en grei båttur.
Dag 6.
Ankommer Harwich kl 12.00 engelsk tid, og kjører av båten med skrekk
blandet fryd.
Vi har valgt å kjøre litt små veier rett over landet mot Birmingham,
og unngå de verste motorveier. GPS er tingen det skal jeg skrive
under på.
Etter 200 m kommer vi til den første rundkjøringen, og det skal jeg
si med en gang. Det ble oppfattet som meget skummelt. Å svinge til
venstre i rundkjøring virket som galskap, men det gikk fint.
Etter å ha kjørt 1 times tid er det klart for lunsj og tørke av
svette. Kjøre dressen til Harley er meget varm. Resten av ferden mot
Bulldogg bash som ligger i byen Stratford går bra.
At det er fredag og stor utfart merker vi til de grader. Vi er innom
M40 som er en sinnsyk motor vei med 5 -8 filer i begge retninger.
Klokka passerer 1800 da vi ankommer Bulldogg Bash. Stedet ligger på
en gammel nedlagt flystripe i Stratfordshire. Vi hadde booket
billetter på forhånd, og etter å ha mottatt festival armbånd kjører
vi inn på dette heilt sinnsyke treffet. 2 km inn på plassen finner
vi teltplass blant 50000 andre som har tatt turen hit. Etter og fått
teltet på plass er den kun kald pils som gjelder. Dette blir servert
til massene på telt plassen av noen digre laste biler som selger
iskaldt øl i pallevis. Skal love at det smakte.
Hele bulldogg bash er bygd opp som en landsby kun for denne helga.
Her er kvartal med kun mat servering, telte sikkert over 100
butikker/stand som solgte alt fra brukte deler til komplette sykler,
klær, bøker, verktøy. Heilt vilt.
Men vi ville selvsagt ha oss en fest. Show teltet som huset
underholdningen er det største jeg noen sinne har sett. Fikk fortalt
at det rommet ca 15000 personer.
Musikken var klart for oss, og da vi ankommer teltet står Alex
Harvey band på scenen og gløder ut sin rock and roll.
Noen øl senere er kveldens main atraction i gang med Status Quo.
Ingen spiller rock and roll som disse karer.
Glad og fornøyd etter konserten bærere det ut i natten, og gjennom
tivoli området som er 20 ganger større en Momarkedet. Vi marsjerer
rett bort til noe vi har gledet oss til å se. Weel off death. En
ring bygget av loddrette trevegger hvor det kjøres motorsykkel på.
Det er noe av det villeste jeg har sett. Utrolig bra.
Noen pils senere er vi på plass i nok et telt. Dette rommer ca 3000
pers og house musikken dundrer langt inn i morgen timene.
Trøtt, sliten og veldig fornøyd sovner vi inn i 6 tida på morgenen.
Dag 7.
Kl 11. 00 våkner vi av et øredøvende brak. På den gamle flystripa er
det nemlig drag race.
Vi drar opp for å se de mest vanvittige sykler og biler kjøre som
ville dyr. Super tøft.
Etter å ha sett drag racet går vi på motorsykkel utstilling. En
orgie i krom, lakk og byggverk som kan stoppe pusten fra de fleste.
Vil spesielt fremheve ”No nonsens chopper” fra skottland. De bygger
choppere som får alt annet til å bleke. Se bilder.
Ny kveld og the Damend er hoved band på scenen. Tøft som fy og stor
stemning i teltet, som etter konserten byr på adult entertainment
fra hoved scenen. Hmmm et vakkert skue hehe.
Vi avslutter kvelden med party i house teltet til sola kom opp.
Dag 8.
Så er det over for denne gang. Våkner tidlig denne søndag morgenen.
Pakker ned telt og saler opp syklene som skal bringe oss til London.
Ca 20 mil å kjøre.
Etter en god engelsk frokost er vi på vei. GPS er programmert til å
ta oss på M40 rett til London.
I
utgangspunktet en kurant affære.
Vi banker nedover mot London i et forrykende tempo. Trafikken går i
ca 130 og oppover hele veien. Ca en halv time før London sentrum
skjer det mest utenkelige:
Stein Tore mister kløtsjen. Han gjør da den mest fantastiske bragden
undertegnede har sett av motorsykkel kjøring.
På mirakuløst vis kommer han seg gjennom London sentrum uten clutch.
Han stopper sykkelen i lyskryss på rødt, starter den opp på grønt og
springer sykkelen i gang og tramper inn gir skifte. Utrolig. Da vi
ankommer hotellet stopper han sykkelen, driv våt av svette og
utmattelse og endelig fremme.
Jeg overdriver ikke at den beste ølen som noen gang er blitt drukket
ble fortært på hotellet.
London på en søndag er en rolig affære. Vi tok taxi down town og
etter noen pub runder fant vi et live sted med bankende live musikk
og kvelden var berget.
Dag 9.
Kl. 08.00 var vi i gang med å finne ut hva som var galt med
sykkelen. Først trodde vi vaieren var røket, men det skulle vise seg
å ikke stemme.
En kjapp tlf til alle Harley forhandlere viste at det var minimum 2
ukers ventetid på verksted.
Det hadde ikke vi tid til og dro på en jernvare butikk for å kjøpe
verktøy. Her måtte vi skru og fikse selv. Inne i butikken kommer vi
i snakk med en lokal helt som skal vise seg å være vår redningsmann.
Han bor 30 m fra hotellet og han tilbyr seg å låne verktøy til oss.
Vi triller sykkelen inn i bakgården og da han åpner porten, er det
som å komme til himmelen. Han har alt vi trenger og litt til.
Først av med dekslet på gir kassa, da spretter det lager og annet
ut. Fa.. av med trance dekslet og der er feilen. Senter skruen som
skal justere kløtsjen er knekt. Vi tar med oss alle deler i drosjen
og rett til Warrs Harley dealer i London. Vi får alt vi trenger, og
monterer alt i en fei. Hele operasjonen tar oss 3 timer. Vi har enda
litt tid på oss og leker turister i London et par timer, før vi
kjøre ut av London. Ordet rush trafikk har fått ei heilt ny meining
for en så vill trafikk på en gang kan bli for mye selv for en sindig
nordboer. Det er det villeste jeg har opplevd noen gang.
Vi kommer oss ut av London og velger de minste veier vi finner på
gps ned mot Portsmouth i sør England.
Vi ankommer i ni tiden på kvelden og sjekker inn på ferga som skal
ta oss til Le havre i Frankrike. Glade over å ha overlevd trafikken
i England setter vi kursen mot Frankrike.
Dag 10
Kl er 08.00 når vi ankommer Le havre og planen er Paris.
Etter et lite rådsmøte på kaia bestemmer vi oss for å skippe Paris,
og helder kjøre kysten fra Le Havre mot Dunkirk i nord Frankrike.
Dette skulle vise seg å være et sjakk trekk, for maken til fin tur
langs kysten. Utrolig vakkert og ikke så gal trafikk.
Vi ankommer Dunkirk ut på kvelden og en kjapp dusj, så må vi prøve
Fransk øl. Smaker fortreffelig, men det forbauser oss at de snakker
så dårlig Engelsk, så det går mye på fingerspråk,
Dag 11.
Våkner til horn musikk og det viser seg at det er markedsdag i
Dunkirk. Vi saler opp syklene med kurs for Amsterdam. Vi dundrer
gjennom Belgia og tar en kort stopp på en Harley forhandler i Gent
før vi ankommer Amsterdam. Sjekker inn på et konge hotell, en rask
dusj så bærer det ned på byen. Og du skjønne milde for et sted. Her
er byen for nytelse i alle ledd. Fantastisk gjestfrihet og kjempe
trivelige folk.
Dag 12
Hvis man skal rekke over alle severdigheter i denne byen, må man ha
en uke.
Vi har kun 2 dager og tar innover oss det vi klarer.
En fantastisk by som byr på alt hva hjerte og andre kroppsdeler kan
begjære.
Jeg og Stein Tore tar en liten hviledag, mens Frode og Anita kjører
løpet heilt ut.
Dag 13.
Vi har en rein transport etappe foran oss, og dundrer ut av
Amsterdam i 10 tida med retning Veilje i Danmark, ca 80 mil.
Resten av Nederland går i lav høyde, og inn i tyskland er trafikken
til tider hektisk. Nok en gang viser det seg at vår ny innkjøpte gps
er uvurderlig.
Vi lunsjer rett nord for Hamburg, og benytter tiden til å bytte
platiner og kondensator på stein tore sin bike.
Kl 21.30 ankommer vi venner i Veilje og etter en kjapp dusj skal
byen gjøres utrygg. Det er deilig å være Norsk i Danmark kan
undertegnede bekrefte.
Denne byen har innført i likhet med mange i Danmark vest nekt på
kroer og puber. Vi må derfor henge av oss disse, men det går greit.
”en lille en” ble til mange og plutselig var det morgen igjen.
Stein Tore tok det rolig og dro hjem tidlig.
Dag 14.
Stein Tore hadde en avtale i Stavanger og skulle på HA party samme
dag, så han takket for følge og dro grytidlig for å rekke båten til
Kristiansand og banket videre til Stavanger.
Undertegnede, Anita og Frode tok glatt en kveld til i denne flotte
danske byen.
Dag 15.
Søndag og på tur å komme seg videre. Målet er Karlskrona på kysten
av sør Sverige. Turen er på ca 45 mil, og går fint. Øresund brua er
et syn for øyet, og koster ca 150.- med sykkel. Flott vær hele veien
frem til Karlskrona.
Tar tidlig kveld etter et nydelig måltid på en gresk restaurant.
Dag 16.
Ny dag og godt vær, planen er Stockholm, men vi bestemmer oss i
løpet av dagen for å legge turen om Stockholm, og ender opp like
utenfor i en trivelig by med masse hyggelige folk.
Rein kosetur på 40 mil.
Dag 17.
Målet for turen er Luleå og til våre venner i Labbiga skogen mc.
Turen går fint, og vi ankommer klubbhuset i 7 tida på kvelden.
Her er masse kjentfolk, og vi får raskt en velkomst øl av Niklas og
gjengen.
Et flott klubbhus og gjestfrie folk som får oss til å bli et par
dager til med god mat, godt selskap og kald drikke.
Dag 20.
Faen det er på tide å vende nesen siste strekket hjem. En etappe på
65 mil.
Vi kjører fra Luleå i 23 varme grader, men jo lenger nord mot Kiruna
vi kommer jo kaldere blir det. Vi må stoppe og hente frem innerforet
i kjøreklærne som har vært pakket bort. Vi passerer Bjørnefjell
tollstasjon og 200 m inn i Norge begynner det å regne no så jævlig.
Snakker om fin velkomst til gamle landet. Er hjemme ved 7 tiden.
Kilometer telleren viser 7048 km på 3 uker. Ikke værst for en ”ny
begynner” på Harley gjennom Europa.
|